Tuesday, 24 November 2015

How to install Domoticz on Raspberry Pi from Mac or Linux - and connect Arduino

First take your new/blank Micro-SD category 10, and add it to a SD-adapter before inserting to the Mac. After the SD-Card pops up, change the name from No Name to Domoticz.

You need to download the Domoticz-SW with its associated OS (Linux) which you will find under the Download-tab here:

You need to take the latest domoticz-raspberrypi-sdcard-XXXX.7z file, and to be able to unpack this one, go to OSX-Appstore and find any program able to unzip a *.7z file.

Go to this page for instructions of how to proceed:

From now on, you will need to do some commands from bash on you Mac, so under Programs --> Tools, you will find Terminal:
Start the Terminal application

Next we will like to find out which disk-drive the SD-card is on:
$ df -h
Filesystem      Size   Used  Avail Capacity  iused   ifree %iused  Mounted on
/dev/disk1     112Gi   97Gi   14Gi    88% 25588402 3733324   87%   /
devfs          187Ki  187Ki    0Bi   100%      646       0  100%   /dev
map -hosts       0Bi    0Bi    0Bi   100%        0       0  100%   /net
map auto_home    0Bi    0Bi    0Bi   100%        0       0  100%   /home
/dev/disk3s1    56Mi   20Mi   36Mi    36%      512       0  100%   /Volumes/boot
/dev/disk2s1    30Gi  1.9Gi   28Gi     7%        0       0  100%   /Volumes/DOMOTICZ

As shown above, the SD-card is on /dev/disk2s1, so the next command will be:
$ sudo diskutil umount /dev/disk2s1

We will now start the real download (note where you have unpacked the *.img file)
$ sudo dd bs=1m if=Downloads/domoticz-raspberrypi-sdcard-3530/domoticz-raspberrypi-sdcard-3530.img of=/dev/disk2

... be very patient for maybe several minutes - yes go for a cup of coffee ...

When finished you will see something like:
1982+0 records in
1982+0 records out

2078277632 bytes transferred in 597.136755 secs (3480405 bytes/sec)

You may now first try:
$ sudo diskutil mount /dev/disk2s1
Volume boot on /dev/disk2s1 mounted

... and have a look around on your new "hard-disk" for your Raspberry Pi:

You may at last eject the disk and move to the Rasp:
sudo diskutil eject /dev/rdisk3

After you now have found a power cable and a TP-cable with RJ-plug, and connected the other end of the TP (Cat-5) cable to your Wi-Fi router, you should connect the power and boot.

Then from your router, find which IP-address it got (e.g., and then you could from the bash command on your Mac - write:
$ ssh pi@

and it should respond something like:
My first login on the new Raspberry Pi from my Mac

 ( ... or like this from my Linux Laptop):
The authenticity of host ' (' can't be established.
ECDSA key fingerprint is 4b:74:33:d1:66:7c:1f:2b:cd:08:27:f2:f1:64:a3:28.
Are you sure you want to continue connecting (yes/no)? yes
Warning: Permanently added '' (ECDSA) to the list of known hosts.
pi@'s password: 
Linux raspberrypi 4.1.7-v7+ #817 SMP PREEMPT Sat Sep 19 15:32:00 BST 2015 armv7l

The programs included with the Debian GNU/Linux system are free software;
the exact distribution terms for each program are described in the
individual files in /usr/share/doc/*/copyright.

Debian GNU/Linux comes with ABSOLUTELY NO WARRANTY, to the extent
permitted by applicable law.

When checking the status of the disk (SD-card) which was installed, it may look a little disapointing, at least for my 32 GB SD-card:
$ df -h
Filesystem      Size  Used Avail Use% Mounted on
/dev/root       1.8G  1.1G  682M  61% /
devtmpfs        483M     0  483M   0% /dev
tmpfs            98M  216K   98M   1% /run
tmpfs           5.0M     0  5.0M   0% /run/lock
tmpfs           195M     0  195M   0% /run/shm
/dev/mmcblk0p1   56M   20M   37M  36% /boot

As you see, there seems to be missing some 30 GB out of these 32 GB disk. But this is a easy fix! We start out by starting the:
$ sudo raspi-config
This is the screen you will see when running the raspi-config
Now you simply choose the first function: Expand filesystem, click <Finish> and <OK> on the next page, and finally accept reboot on the last screen:

After your rasp has booted and fit for fight again, you should see this status:
$ df -h
Filesystem      Size  Used Avail Use% Mounted on
/dev/root        30G  1.1G   27G   4% /
devtmpfs        483M     0  483M   0% /dev
tmpfs            98M  216K   98M   1% /run
tmpfs           5.0M     0  5.0M   0% /run/lock
tmpfs           195M     0  195M   0% /run/shm
/dev/mmcblk0p1   56M   20M   37M  36% /boot

.... and THIS looks much better?

The next task (and ended up to be the worst headache) is to install a working Arduino IDE on your whatever-laptop (yes - this is about Mac and/or Linux).  The latest stable version is (supposed) to be version 1.6.6, but to make my several days long story short:
Don't use Arduino IDE version 1.6.6, but use Arduino version 1.6.5
I repeat:
Don't use Arduino IDE version 1.6.6, but use Arduino version 1.6.5 instead.
For those of you, which are unlucky and tried as me, the newest one, and are doing frenetic google search on why you are getting all these irritating errors - I must just show it here:
WARNING: Category '' in library OneWire is not valid. Setting to 'Uncategorized'
WARNING: Category '' in library UIPEthernet is not valid. Setting to 'Uncategorized'
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:37:29: error: 'uint8_t SPIFlash::UNIQUEID [8]' is not a static member of 'class SPIFlash'
 uint8_t SPIFlash::UNIQUEID[8];
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:48:1: error: prototype for 'SPIFlash::SPIFlash(uint8_t, uint16_t)' does not match any in class 'SPIFlash'
 SPIFlash::SPIFlash(uint8_t slaveSelectPin, uint16_t jedecID) {
In file included from /home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:35:0:
/home/kar/Arduino/libraries/SPIFlash/SPIFlash.h:31:7: error: candidates are: constexpr SPIFlash::SPIFlash(SPIFlash&&)
 class SPIFlash {
/home/kar/Arduino/libraries/SPIFlash/SPIFlash.h:31:7: error:                 constexpr SPIFlash::SPIFlash(const SPIFlash&)
/home/kar/Arduino/libraries/SPIFlash/SPIFlash.h:34:3: error:                 SPIFlash::SPIFlash(uint8_t, bool)
   SPIFlash(uint8_t cs = 10, bool overflow = true);
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:54:23: error: no 'void SPIFlash::select()' member function declared in class 'SPIFlash'
 void SPIFlash::select() {
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:77:25: error: no 'void SPIFlash::unselect()' member function declared in class 'SPIFlash'
 void SPIFlash::unselect() {
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:92:30: error: no 'boolean SPIFlash::initialize()' member function declared in class 'SPIFlash'
 boolean SPIFlash::initialize()
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:116:33: error: no 'uint16_t SPIFlash::readDeviceId()' member function declared in class 'SPIFlash'
 uint16_t SPIFlash::readDeviceId()
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:136:33: error: no 'uint8_t* SPIFlash::readUniqueId()' member function declared in class 'SPIFlash'
 uint8_t* SPIFlash::readUniqueId()
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:150:9: error: prototype for 'uint8_t SPIFlash::readByte(uint32_t)' does not match any in class 'SPIFlash'
 uint8_t SPIFlash::readByte(uint32_t addr) {
In file included from /home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:35:0:
/home/kar/Arduino/libraries/SPIFlash/SPIFlash.h:49:12: error: candidates are: uint8_t SPIFlash::readByte(uint32_t, bool)
   uint8_t  readByte(uint32_t address, bool fastRead = false);
/home/kar/Arduino/libraries/SPIFlash/SPIFlash.h:48:12: error:                 uint8_t SPIFlash::readByte(uint16_t, uint8_t, bool)
   uint8_t  readByte(uint16_t page_number, uint8_t offset, bool fastRead = false);
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:161:64: error: no 'void SPIFlash::readBytes(uint32_t, void*, uint16_t)' member function declared in class 'SPIFlash'
 void SPIFlash::readBytes(uint32_t addr, void* buf, uint16_t len) {
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:173:52: error: no 'void SPIFlash::command(uint8_t, boolean)' member function declared in class 'SPIFlash'
 void SPIFlash::command(uint8_t cmd, boolean isWrite){
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:194:24: error: no 'boolean SPIFlash::busy()' member function declared in class 'SPIFlash'
 boolean SPIFlash::busy()
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:207:30: error: no 'uint8_t SPIFlash::readStatus()' member function declared in class 'SPIFlash'
 uint8_t SPIFlash::readStatus()
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:220:6: error: prototype for 'void SPIFlash::writeByte(uint32_t, uint8_t)' does not match any in class 'SPIFlash'
 void SPIFlash::writeByte(uint32_t addr, uint8_t byt) {
In file included from /home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:35:0:
/home/kar/Arduino/libraries/SPIFlash/SPIFlash.h:47:12: error: candidates are: bool SPIFlash::writeByte(uint16_t, uint8_t, uint8_t, bool)
   bool     writeByte(uint16_t page_number, uint8_t offset, uint8_t data, bool errorCheck = true);
/home/kar/Arduino/libraries/SPIFlash/SPIFlash.h:46:12: error:                 bool SPIFlash::writeByte(uint32_t, uint8_t, bool)
   bool     writeByte(uint32_t address, uint8_t data, bool errorCheck = true);
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:234:71: error: no 'void SPIFlash::writeBytes(uint32_t, const void*, uint16_t)' member function declared in class 'SPIFlash'
 void SPIFlash::writeBytes(uint32_t addr, const void* buf, uint16_t len) {
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:263:26: error: no 'void SPIFlash::chipErase()' member function declared in class 'SPIFlash'
 void SPIFlash::chipErase() {
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:269:42: error: no 'void SPIFlash::blockErase4K(uint32_t)' member function declared in class 'SPIFlash'
 void SPIFlash::blockErase4K(uint32_t addr) {
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:278:43: error: no 'void SPIFlash::blockErase32K(uint32_t)' member function declared in class 'SPIFlash'
 void SPIFlash::blockErase32K(uint32_t addr) {
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:286:22: error: no 'void SPIFlash::sleep()' member function declared in class 'SPIFlash'
 void SPIFlash::sleep() {
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:291:23: error: no 'void SPIFlash::wakeup()' member function declared in class 'SPIFlash'
 void SPIFlash::wakeup() {
/home/kar/Arduino/libraries/MySensors/utility/SPIFlash.cpp:297:20: error: no 'void SPIFlash::end()' member function declared in class 'SPIFlash'
 void SPIFlash::end() {
exit status 1
Error compiling.

So after removing Arduino IDE 1.6.6, and installing the previous version: Arduino IDE 1.6.5, the same code (SerialGateway.ino) compiled simply without even a tiny warning!

By the way - I need to tell you that I'm having also a Linux laptop (Xubuntu 3.13.0-68-generic #111-Ubuntu SMP) and that my first problem with Arduino IDE 1.6.6 on my Mac, was that it could never see the USB port. That worked well on the Linux - I've therefor switch to Xubuntu for the rest of this exercise.
After pressing the compile key (first round) or Upload (second) from Arduino IDE

... to be continued ...

Saturday, 29 November 2014

Det fantes aldri noen julestjerne!

Vi nærmer oss julen igjen - tid for å feire med pyntede juletrær - en gammel hedensk og mytisk tradisjon.

Men stopp - vi feirer jo nå Jesus fødsel nå for tiden - som skjedde for litt over 2000 år siden når Betlehemstjernen ledet de vise menn til stallen.  Har ikke i det minste denne hendelsen blitt bekreftet av astronomer?
Det har jeg da hørt før?

Ja, det gjentas ofte, men nei, det er en myte - les astronom Eldarøy sin forklaring om denne missforståelsen.

Har du ikke oppdaget xkcd.com ennå er dette en gyllen anleding for å se Randall Munroe sin humoristisk/vitenskapelige vinkling til hvordan du faktisk ville beveget deg hvis du skulle følge julestjernen.

Men til slutt synes alle burde se den fine julefilmen til Seth Andrews - The Thinking Atheist.

Tuesday, 22 July 2014

Creating a solar system with Clojure by Robert C. Martin (Uncle Bob)

In the middle of December i 2012 in Oslo, Norway by OsloXP Meetup - Robert C. Martin - mostly known under the name of uncle Bob, had an live demonstration in the strength of the Clojure programming language.  His goal and example then, was to make a physical correct simulation of how astronomical debris will condense and start whirling together into a solar system. Well, mostly based on a sun in place already in the middle of this ...

Before running the demos as shown above - he needed certainly do write some code to describe the properties for each of the debris fragments, and doing so based on general physical gravity.  The Clojure programming language has a notation similar - if not absolute equal to Lisp - which is a programming language know for being useful to similar tasks of running simulations.

After fulfilling the programming tasks- Uncle Bob gave us a few nice executions in how to generate solar/planet systems as shown in this film:

If you're like to play with these program stubs or look more into details in this specific example all of its source is available at Github.

Thursday, 17 April 2014

Palmeolje i Freia sjokolade appelsin

Sjokolade er sunt ( har vi lært) - men når denne sjokoladen innholder palmeolje i en menge som går foran emulgator og appelsinoljen - er det plutselig ikke så fristende å kjøpe denne igjen. 
 Som innholdsfortegnelsen viser er 28,5 prosent av sjokoladen fett. Hvor mye av dette er palmeolje?
Det er synd - siden dette er en av de beste sjokoladene som Freia har. Appelsinsmak sammen med sjokolade er undervurdert - i alle fall i Norge ettersom Freia ikke ønsket å fortsette den sjokoladeplaten de hadde på markedet bare en kort tid, før de tok den inn igjen. 

Nei Freia - fortsett med appelsinsjokolade men FJERN palmeoljen, vær så snill. 

Wednesday, 19 March 2014

Flaties - those People Denying Common Science

Flaty [plural: flaties]
A person who denies common accepted science or other mainstream knowledge 

The word is derived from a expression sometimes used as those who think that the earth is flat and not a sphere. 


So — the above explanation of my new constructed word flaty, is a perfect  word to denote the surprisingly huge — or at least loud an vocal number of people which with their palm pressed hard into their ears are shouting out all kinds of strange assertions.  
Source: Wikimedia Commons.  Copyright © 2003 David Monniaux
This is quite typical about the science of climate change where also the US foreign minister John Kerry in a recent speech (in)famously named these flaties as "members of the flat earth society".

A typical flaty will usually never change his mind, even when confronted with a pile of evidence. An good example of a flaties are creationists which is stubbornly arguing that the earth is only 6000 years old and literally created by a invisible and ever present creature (God) during exactly 6 days. Even though the documentation of evolution is documented and documented again in thousands of publications since Charles Darwin published his Origin of Species from evolution by Natural Selection until today's bleeding edge of DNA research. It is said that the evolution is more thoroughly documented than gravity — even creationists use the elevator down from tall buildings without walking off the roofs edge. 

Finally we have a practical and short expression — flaties — to name these individuals which are telling strange fairy tales while insisting they are facts. Maybe some day the science of psychiatry can tell us some more about the minds to flaties

Wednesday, 22 May 2013

NRK EKKO Viten underestimerer klimafølsomheten

I EKKO Viten på NRK P2 tirsdag 21. mai 2013 og på podcast presenteres vi for en ny norsk/britisk forskning som viser: 

«Klimafølsomheten er i den nedre delen av det vi har trodd»

Det er konklusjonen i en fersk studie gjort av forskere i blant annet universitetet i Oxford og UiO og publisert i tidsskriftet: «nature geoscience» og hvor det videre blir uttalt:

 «Støtten for veldig høy klimafølsomhet er liten»

Dette blir nærmest slått fast av programleder og besøkende CICERO forsker Gunnar Myhre fra CICERO – uten av noen i programmet viser til noen av de mange titalls forskningsresultater som sier noe annet. Klimafølsomheten som her blir opplest nærmest som en ny fasit er 2 grader C – og som tilsvarer det absolutt minimum innenfor summen av alle tidligere forskningsresultater innenfor en sikkerhet på 66%. IPCC som i hver sammenfatning av også dette klimaområde – sier at den mest sannsynlige sensitiviteten ligger på en økning av rundt 3 grader C ved oppnådd likevektstilstand etter dobling av innholdet av CO2 i atmosfæren. Sagt med andre ord – sannsynligheten for at klimafølsomheten er på 2 grader eller mindre, i følge alle tidligere forskningsresultater er maks 23%.
Dette var det ingen som fortalte oss på EKKO Viten.
Det som burde vært med i tillegg - er den like reelle muligheten for feilmargin - og tilhørende konsekvenser for at vi får en utvikling mot den så kalte "long tail".

Det er derfor mildt sagt missvisende med et vitenskapsprogram som dermed slår fast at denne ene – sikkert nyttige tillegget til all forskningen på klimafølsomhet – så bastant «parkerer» alle tidligere forskningsresultater på området på «historiehylla».

La meg få utdype dette noe mer:
Hvis vi ser på samlingen av alle de ca 10 uavhengige metodene for å påpeke klimafølsomheten som er listet opp i IPCC sine rapporter, så ser vi at nær sagt alle treffer sitt beste estimat på rundt 3 grader slik det står oppsummert i Knutti and Hegerl (2008):

Summen av et snaut dusin uavhengige målemetoder for klimafølsomhet

Blant disse finner vi ETT estimat som hvor klimafølsomheten ligger ned mot 2-tallet og det er nettopp «Instrumential periode» som er nettopp grunnlaget i det nye resultatet som blir presentert på EKKO Viten.

Svakheten med et slikt grunnlag er at det blir mye antagelser basert på hvor mange - og kraftige virkninger som kommer fra positive tilbakekopplingsmekanismer. Flere av disse kan ta så mye som tusen år eller mer på å slå ut i full skala.

En av de kanskje sikreste mål for hvor stor klimafølsomheten faktisk er i praksis er alle de dusinvis med paleoklimatiske avlesninger som er utført av klodens tidligere klima gjennom endring av CO2-innhold i atmosfæren basert på naturlige årsaker som istidssykluser, ekstreme vulkanske perioder, utgassing i forbindelse med kontinentalplatekollisjoner eller utslipp av enorme mengder metanhydrater fra havbunnen.
Ved å lese fersk forsking som kom for mindre enn 6 måneder siden – vises det til ikke mindre enn 32 forskjellige paeloklimatiske måleresultater som alle igjen i et nærmest rungende fellesskap peker ut mest sannsynlige klimafølsomhet på 3,1 til 3,7 grader.

Av de tilbakekopplingsmekanismer som er forventet – men ikke lett å regne på er:
  • Havtemperaturen vil fortsette å stige i flere hundre og kanskje tusen år 
  • Havstrømmer kan svekkes, stoppe eller endre seg på andre måter
  • Enorme lagre av metan tilsvarende mer enn all menneskeskapt CO2 ligger som en tikkende bombe i arktiske strøk (særlig i Sibir, Alaska og Canada) 
  • Enda større mengder med metanhydrater ligger på og under havbunnen som ved økning av havtemperaturen til et gitt nivå kan begynne å frigjøres til atmosfæren på tilsvarende måte som mest sannsynlig skjedde under PETM
  • Stor tilbakegang av Albedo gjennom avsmelting i både Arktis og Antarktis som såvel isbreer ellers i verden. 

Det er på tide at flere journalister øker sin kunnskap rundt klimaendringer for å bli bedre til å stille gode kritiske spørsmål og i tillegg kunne legge fram et mer helhetlig bilde innenfor denne utvilsomt viktigste vitenskap om hvordan alle forhold for mennesker, natur og kloden som helhet vil komme til å utvikle seg de neste århundrer.

Konsensus (enigheten) blant forskere er øredøvende unison, samtidig som massemedia fortsetter å stille seg opp som mikrofonstativ overfor sjarlatanene som skriker høyest uten og i stedet drive undersøkende journalistikk på disse - slik journalister en gang gjorde for noen tiår siden. For eksempel ved betalt juks fra tobakksindustrien.

Bare for å være helt tydelig i forhold til min frustrasjon om den siste kategorien klimafornektere (til tross for at noen få av disse er/var genuine forskere) - er det IKKE meningen å sette noen likhet mellom disse og CICERO.

Thursday, 7 March 2013

Havet vil stige med 24 meter

Ettersom de fleste estimater for framtidig stigning av havnivå nøyer seg med å se på status ved en menneskealder fram i tid (2100 - om 87 år), får mange en mental illusjon om at der stopper havnivåstigningen ...
Når så bare 30 cm stigning har vært oppgitt med denne horisonten i IPCC sin rapport, virker det hele som "noe man tross alt kan leve med".  Ikke mange har fått med seg at IPCC da overhode ikke tok med avsmeltningen fra iskalottene på Grønland og i Antarktis i beregningen - selv om IPCC beskrev at det var noe som det var vanskelig å si noe om. Den gang for 5 år siden.  Nå vet forskningen mere.

Kompakte fakta:
  1. CO2-utslipp hittil (2011) tilsvarer et framtidig økt havnivå på 24 meter (med høy sikkerhet innenfor 9 - 31 meter). 
  2. Tidligere smelteperioder viser økning av havnivået på 5 cm årlig i snitt gjennom 400 år. 
  3. Dagens økning av drivhusgasser er minst 20 ganger raskere enn det er registrert noen ganger tidligere i jordas historie.
  4. Det vil ta mer enn 100 000 år å komme tilbake til før-industriellt nivå av drivhusgasser. 
  5. Enigheten (konsensus) om årsak og (skade-)virkninger er total blant forskere.

Litt flere detaljer - med referanser:
1. CO2-nivå pr. 2011 tilsvarer 24 meter (+7/-15 m) økt havnivå fram til oppnådd likevekt (equlibrium)    Selv om denne studien er ny, har mange studier vist det samme tidligere.
Kurvene for siste 500 000 år viser hvordan havnivåvariasjoner på over 100 m (blå) følger CO2 (rød)

2. Data fra tidligere smelteperioder viser at havnivået steg med 1 meter hvert 20. år over en periode på 400 år ... Mange glemmer å tenke på at dagens prognoser som kun ser 87 år fram i tid (2100) - og at vi derfra og utover i alle fall IKKE kan få stabilisering - men tvert i mot mulighet for videre akselererende økning før vi nærmer oss likevekts-tilstand.
Når det gjelder planer for bygninger regner man vel minst 100 års perspektiv, veier og togtraséer bør ha lenger horisont for ikke å snakke om etablering og utvidelser av byer og beboelsesregioner som ofte eksisterere i 1000 år eller mer. Derfor er viktig at alle avgjørelser vi gjør i dag har en horisont som går lagt forbi år 2100.

3. Dagens økning i drivhusgass er minst 20 ganger raskere enn noen gang tidligere i jordas historie som er registrert. Under PETM (Paleocene-Eocene Thermal Maximum) for 55 millioner år siden, skjedde en av de mest eksplosive oppvarmingene som er avlest med paleoklimatiske proxydata for kloden - med unntak av dagens oppvarming. Det er i alle fall to svært tankevekkende fakta rundt den gang og nå:  
a) All forskning peker på at årsaken den gang var et "plutselig" utslipp av store mengder metan som var lagret som metanhydrater på og under havbunnen.  
b) Dagens mengde av slike metanhydrater (methane clathrate/hydrate) er på 500-2500 Gt karbon  - opptil 3 ganger all den karbon som er bundet som CO2 i atmosfæren ...
c) Det ikke snakk om om dette vil skje igjen - prosessen er allerede i gang

4. Det vil ta mer enn 100 000 år å komme tilbake til "før-industriellt" nivå av drivhusgasser.
David Archer har i sin bok: The Long Thaw (finnes hos Deichmanske), beskrevet hvordan geologihistorien viser at kloden bruker minst 100 000 år på å akkumulere et overskudd av CO2 i atmosfæren til mineraler via havet.
En av kurvene til Archer som viser den svært lange utluftingsstiden av CO2 fra atmosfæren
Source: The Long Thaw: How Humans are Changing the Next 100,000 Years of Earth’s Climate, David Archer (Princeton University Press, 2009)
5. Enigheten (konsensus) om årsak og (skade-)virkninger er total - og ingen vitenskapelige artikler benekter den.

Det er til slutt også greit å nevne - at når man forfølger det som skrives av den lille håndfull forskere som liker å benekte konsensus - så blir de ganggang tatt i så alvorlige løgner at det kinesiske forskningsakademiet nylig måtte ut å dementere de forfalskede påstandene fra denne minoriteten.

Oppdatering - Mars 2015:

Ettersom tiden går og nye observasjoner og vitenskapen utvikler seg videre siden jeg først skrev denne artikkelen i mars 2013, vet vi nå at store deler av isbreene i Vest-Antarktis akselerer ustoppelig på vei ut i havet med et bidrag på flere meters havstigning. I tillegg til dette forteller NASA helt nylig at vi kan forvente over 3 meter havstigning fra Totten Glacier alene i Øst-Antarktis om også hele denne lystrer gravitasjonsloven.